Senja, 8-12 juni 16

Senja, ei av vakkerøyene i nord

Da er det tilbake til Senja. Jeg har fire dager til rådighet denne gangen, og jeg er veldig fornøyd med å komme meg avgårde. Ulva skal selvfølgelig være med. Vi tar ferga fra Brensholmen og over til Botnhamn på Senja sent onsdag ettermiddag. Det er først i juni, og temperaturen er av den friske nordnorske sorten.

Det blir ganske sent på kvelden før jeg kommer sør på Senja. Jeg er trøtt, været er småkjølig så jeg orker ikke bruke tida på å finne teltplass. Jeg og Ulva rigger oss til bak i transporteren, og har det riktig så trivelig. En fantastisk bil, som er perfekt når en bare trenger en plass å sove.

Dagen etter våkner vi til greie værforhold. Oppholdsvær og overskyet er godkjent. Vi passerer Stonglandseidet, og tar av mot Olaheimen der vi skal begynne turen denne gangen. Jeg har egentlig ikke lagt noen eksakt plan, så vi tar det litt etter forholdene.

Fra Olaheimen går den merka løypa "Senja på langs", og planen er egentlig bare å begynne å gå, så ser vi etterhvert hvor vi havner. Fra parkeringa går det en grusvei oppover, som ender opp i en sti etterhvert. Det er et par kilometer å gå før vi kommer ned til Storbunkevatnet. Det er flott langs vannet her, og stien er tydelig og lettgått. Det ligger noen få hytter langs vannet.

Grått, men opphold.

Jeg fortsetter langs vannet, og følger merkinga videre. Merkinga blir etterhvert litt utydelig, og jeg mister den. Jeg følger Finnskardet oppover. Det er kupert og bratt,og jeg merker godt vekta av vel 20 kg på ryggen. Når jeg er oppe på fjellet går jeg et stykke videre, men det blåser rimelig heftig her oppe så jeg bestemmer meg for å følge stien nedover mot Storbunkevatnet. 

Nede ved vannet er det litt vind, men jeg finner en nydelig teltplass i skogen på sørsiden av vannet, og her er det stille og fint. Jeg får opp telt og tarp, og samler ved til bålet. Ettermiddagen tilbringes ved å ligge ved bålet med kaffekoppen og kartet, og tusle litt i nærområdet. Perfekt.

Lunt og fint i skogen

Dunjakken er forresten et fantastisk turplagg. Drar ikke uten, og den kom godt med denne turen også.

På kvelden tusler jeg ned til vannet med fiskestanga, og sannelig får jeg fisk! Det er ei slank røye (tror jeg), og da er kveldsen berga.

Det ble en i panna

Neste morgen våkner jeg til et flott vær. Det blir frokost, og ei lang morrakaffestund, før leiren pakkes.

Finner seg godt til rette på tur

Viktig å dele

Vi går de par kilometerne mot parkeringa, og nyter bare godværet.

På tur ned til Olaheimen

Olaheimvatnet i bakgrunnen

Her kan en begynne, eller avslutte "Senja på langsruta"

Det er nydelig her ved Olaheimvatnet, en fantastisk fin plass. Jeg har lyst å se Rødsand, så jeg tar meg en kjøretur i den retninga. Rødsand er ei stille lita bygd, og jeg stopper ved veis ende for å ta bilder. Det er nydelig!

Utsikt fra Rødsand

Da returnerer jeg, og kommer til krysset hvor jeg kan velge å kjøre mot Stonglandseidet, eller Skrolsvik. Jeg har ikke vært på denne sida av øya, og jeg har god tid. Jeg kjører i retning Skrolsvik, og blir ikke skuffet. Været er på min side, og det er bare herlig. Jeg er vokst opp i Lofoten, og vant til en storslagen natur. Senja har det.

Men jeg skulle vel ikke bruke dagene på bare kjøring, så etter et lite stopp på butikken på Stonglandseidet, kjører jeg mot Jøvika. 

Jeg har fått anbefalt et fiskevann eller to, og nå skal jeg prøve å finne fram. Det er ikke noe sti, i tillegg går jeg på motsatt side av Litjvatnet enn jeg har fått anbefalt. Kart og kompass har jeg med, men jeg er selvsagt ikke blitt spesielt flinkere til å bruke det. Jeg er i godt driv i et tungt, sugende myrlendt landskap, og er ganske sikker på at jeg er på rett vei. Det er jeg ikke.. innser jeg etter noen kilometer. Da er det bare å skifte retning, og prøve på nytt. Jeg skal opp ei rimelig bratt stigning, så det kjennes! Det er bare å ta tak i bjørkeleggene oppover, og slite seg opp på to og fire. Blir egentlig ikke helt sikker på hvor jeg skal, men jeg treffer riktig og finner til slutt Storelvvatnet.

Etter å ha gått i mye myr, kupert og bratt landskap med tung sekk, er jeg særdeles fornøyd med å finne en flott teltplass ved vannet. Det er tidlig vår her opp enda, og løvet på trærne har akkurat begynt å springe ut.

Den ekstra vekta kjentes godt opp, men var verdt det

Jeg vet at det skal ligge en gamme litt opp av teltplassen, og går en liten tur for å se etter den. Jeg ser inn, og leser litt i boka som ligger der før jeg går ned til leiren igjen.

Fiskelykken er dårlig, og jeg tror nok at det er litt for tidlig her oppe i høyden. Men det er koselig å prøve noen kast med stanga uansett.

Kvelden tilbringes ved bålet, og kvelden er flott og stille.

Kveldsstemning

Ulva ligger ute å sover, mens jeg trekker inn i teltet. Etterhvert krever  hun sin plass i 1-2 mannsteltet. Hun bruker jo å sove sammen med meg, så jeg slipper henne inn. Hun begynner å rigge seg til, og plutselig er hele teltet et inferno i snøstorm! Jeg skjønner ikke hva som skjer før det går et par sekunder..og da først klarer jeg å summe meg å dekke hånda over liggeunderlaget. Da er teltet, hund og jeg dekket av dun. Det blir å prøve å lappe, men flenga er rimelig lang, så det går heller dårlig. Som regel har jeg alltid med med et ekstra liggeunderlag, men ikke denne gangen. Det går greit, underlaget er ikke så voldsomt hardt. Det var rimelig komisk, og nok litt av et syn!

Ulva har funnet sin plass

Dagen etter krongler vi oss ned gjennom bjørkeskogen, og på tilbaketuren klarer vi å finne litt sti her og der, så turen mot bilen går mye raskere enn turen opp.

Været er upåklagelig i dag også, og jeg vet egentlig ikke hvor veien går nå. Det er tidlig på dagen enda, så vi kjører gjennom Kaperdalen og videre mot Skaland. Det er alvorlig fint denne veien, og anbefales på det sterkeste. Jeg passerer Skaland, og kjører hele veien ut mot Bøvær. Jeg gjentar meg selv, det er så fint!

Jeg kjører fra Bøvær, og finner en plass å parkere bilen. Nede ved havet slår jeg leir, det er en fantastisk leirplass. Jeg synes det er flott å være på fjellet, men jeg er oppvokst i "fjærsteinan", og elsker den salte lukta av hav. Det er den beste.

Utpå natta regner det litt, og neste morgen er litt grå. Men det gjør ingen ting. I dag skal jeg kun kjøre videre mot Botnhamn der jeg skal ta ferga fra. Det er alvorlig fine fjell på kjøreturen, så det er bare å prøve å holde øyene på veien.

Botnhamn mens vi vente på ferga

Det var denne turen til Senja, men ikke den siste. Har ennå ikke fullført Senja på langs, og den har jeg virkelig lyst til å prøve å få gjennomført. Snart. I tillegg er det utrolig mange fjelltopper som jeg burde vært på. Snart.