Senja på langs 1.aug.-7.aug.

Endelig er det tid for tur, til ei vakker øy i nord. Jeg prøvde meg for to år siden i juni, men måtte avbryte. Men nå er jeg klar.  Det har vært lite kondisjonsturer denne sommeren. Har hørt at det skal være lurt å gå litt med sekk før de litt lengre turene. Satser på at lysten til å komme meg på tur vinner over de 23 kiloene på ryggen. Ulva har heller ikke trent noe særlig med kløven, så hun slipper billig unna med å bare bære sin egen mat for ei uke.

Jeg velger å gå fra nord til sør, selv om det egentlig blir litt feil inni hodet mitt.  Helst mot nord. Men siden jeg har erfaring med de første par milene av denne ruta, vet jeg at det kan være greit å ha disse unnagjort først.

Tar ferga fra Brensholmen og over til Botnhamn tirsdag ettermiddag. Jeg kjører mot Gibostad, og tar av mot Svartfjell. Jeg parkerer ved kraftstasjonen i enden av veien,  og er klar til å gå klokka 19. Da er vi igang! Kroppen er alltid full av stress før en tur, men når jeg begynner å vandre klarer jeg å koble av mer for hver meter.  Det er greit å begynne på etappen gjennom Nord-Heggedalen. Den er snill, og består av en rimelig tørr og fin sti gjennom bjørkeskogen.

Jeg går rundt 6 kilometer denne dagen før jeg slår opp teltet. Det røyk fra pipa på Heggedalskoia, så jeg passerte denne. Det er ei lita enkel koie, og passer godt for en matpause eller overnatting.

På natta regner det en del, og morgenen er grå. Det er opphold mens teltet pakkes ned, og jeg fortsetter opp mot Heggetuva. Når jeg speider ut over Sør-Heggedalen skjønner jeg hva som venter meg. Det kommer til å bli vått. Terrenget gjennom denne dalen er meget myrlendt. Når vannet kommer ovenfra i tillegg til en del elvekryssinger blir det vått!

Utsikt fra Heggetuva, ut over Sør-Heggedalen.

Ankom Senjabu utpå ettermiddagen. Dagens etappe var kun rundt mila, men det tok si tid pga et særdeles sugende underlag. Her var det bare å få av seg det våte, og få det over ovnen. Det tok et døgn før  skoene var tilnærmet tørre. På Senjabu traff jeg et sveitsisk par, og et norsk par. Det er alltid trivelige å treffe andre på tur.

Været klarnet opp utover kvelden, og det så veldig lovende ut for morgendagens etappe. Men våknet til at skodda lå meget tett neste morgen.

Mens vi venter..

Da ble det god tid til kaffe, kart og sånn før skodda letna såpass på ettermiddagen at det var forsvarlig å forsette. Klokka 17 var Ulva og jeg klare for dagens og kveldens etappe. 

De første kilometrene er våte, men når vi kommer inn i Tromdalen er det glemt. Her åpner dalen seg, og den er grønn og frodig med med Trondalselva som kveiler seg så elegant ned gjennom dalen.

Tromdalen er flott.

Vi følger stien videre opp Leirskaret, forbi Langedalsvannet før vi går ned mot Bumannsvatnet i Kaperdalen. Denne delen av ruta har et flott landskap, og det er bare å kose seg. Klokka er rundt 22 når vi kommer ned i Kaperdalen. Det er ei trolsk stemning med skodde og nydelig rosa himmel i bakgrunnen. Denne etappen tok rundt 5 timer, og distansen var vel rundt 15 kilometer.

Kveldsstemning i Kaperdalen.

Våknet til en fantastisk dag.

 Denne etappen er den jeg er mest spent på. Det går bratt opp mot Istind herfra.

Stien går opp rett ovenfor tunellen øverst i Kaperdalen.

Det kjennes i kroppen oppover, og  svetten siler i varmen. Men det går greit. En bris berger oss.

Når vi kommer lenger opp ser jeg flere reinflokker oppe i snyhellingene. Ulva ser dem også!

Øverste punktet før turen gikk videre under Istind.

Det viser seg at jeg har glemt å lukke en sidelomme nedi fjellsida, og det vet jeg ingenting om før en tysk turist spør om det er mine utstyrsposer idet vi tar en pause under toppen. Den tekniske posen med alt mulig av greier, og snacksbeholdninga. Jeg husker å lukke lommene resten av turen.

På tur på skrå i snyhellinga under Istind finner en reinflokk ut at de skal loddrett ned mot oss. De kommer i full fart, og passerer oss med en meter eller to. Heldigheta at jeg akkurat klarte å dra Ulva bort til en stor stein slik at jeg får fotfeste til å holde henne igjen. Det gikk bra.

Det blir ei flott vandring over fjellet i et  nydelig steinlandskap som etterhvert går over i litt stier her og der. Vi går ned Tverrdalen, hvor det et kort stykke er litt bratt. Vi passerer et vann nede i bunnen av Tverrdalen. Merkinga ned til Kapervannet forsvinner for oss, så vi bakser oss gjennom litt kratt og over ei elv før vi finner tilbake til stien.

På tur ned Tverrdalen.

Går rundt Kapervatnet på sørsiden, og tar en god mat/kaffe og fiskepause ved vannet. Vi fortsetter langs vannet, og krysser broa i enden av det. Deretter går det litt oppover igjen før vi går ned mot Åndervatnet.

På tur ned til Ånderdalen.

Det er kveld, vannet ligger svartstilla og sola skinner. Det er bare vakkert.

Må prøve noen kast med stanga siden jeg ser en kraftig ryggfinne som glir forbi, men fangsten uteblir. Det er helt greit. Det begynner å bli kveld, og kroppen er sliten. Vi går videre mot statsskogkoia i enden av vannet. Der er det opptatt. Jaja vi klarer alltids et stykke til. Går videre mot gammen i håp om at den er ledig. Trenger virkelig å få tørka skoene før vi skal videre i morgen. Den er ledig, og vi blir kjempeglade både Ulva og jeg. Det har vært en lang dag på tur, med 18-20 tilbakelagte kilometer. Vi er klare for litt luksus.

Her føler vi oss hjemme.

Dagen etter ser rett å slett slik ut

Kjempefin uteplass ovenfor gammen. Takk til de som har ordnet så fint.

Det blir en rolig morgen med kaffe og frokost ved bålplassen ovenfor gammen. På en sånn varm og fin dag er det godt å kunne ta seg tid til ei litt lang og deilig morgenstund før vi vandrer videre.

I dag går vi videre opp fra Ånderdalen på en veldig fin sti før vi kommer opp på fjellet og et fantastisk steinterreng overtar. Det er mange vann spredt innimellom. Denne etappen er virkelig flott. Etterhvert ser jeg litt av Selfjorden langt der nede.

På tur opp fra Ånderdalen.

Fint terreng oppå fjellet.

Fornøyd malamute.

Går etterhvert nedover mot Selfjordvatnet. Stien går et godt stykke ovenfor vannet. 

Selfjordvatnet.

Deretter bærer det litt oppover igjen mot Lutvannet. I det jeg kommer opp dit kommer det plutselig et skikkelig regnskyll. Litt yr etter det verste skyllet, men det gir seg etterhvert. Jeg finner meg en fin plass ved vannet hvor det blir litt matlaging, kaffekoking og fisking.

I det jeg skal pakke sammen snur jeg meg, og ser tjukkskodda komme i et voldsomt tempo opp fra fjorden og innover vannet.

Kom fort den skodda.

Det blir etterhvert helt grått, og jeg følger vannet et stykke. Tenker at det egentlig bare er å slå opp teltet siden det ikke er forhold for å gå videre, men har jo egentlig lyst å komme meg litt lengre.  Mens jeg fisker litt, klarner det plutselig opp i den retninga jeg skal gå. Himmelen er blå og sola skinner! Da er det bare å hive på seg sekken igjen, og vandre lykkelig oppover. 

Utsikt mot Lutvannet idet tåken trekker ned i Selfjorden.

Stien er tydelig og fin å følge i retning mot Reinlivatnet. Det er rundt 3 kilometer fra Lutvatnet til  enden av Reinlivatnet. Jeg tar den siste teltnatta her oppe. Det er fantastisk fint. Helt stilla og fisken spretter noe voldsomt. Da gjør det ikke noe at mygga er litt innpåsliten.

Det blir en sein, men god middag.

Nydelig teltplass.

Måtte stoppe etter 4 stk, passelig til kvelds. Fin ørret.

Jeg satser at skodda blir liggende nede i havet, og at jeg våkner til solskinn dagen etter.

Dagen etter starter like fint som de foregående dagene, fantastisk! Det er ingen selvfølge. Det blir et morgenbad, frokost og noen kopper kaffe før leiren pakkes sammen.  

Ei som setter pris på lange late formiddager.

Vi er klare for de siste 7-8 kilometerne av turen mot Olaheimen. Stien er tydelig og fin, og vi passerer en god del småvann på turen over fjellet.

 Det skrår etterhvert nedover, og vi går ned Finnskardet.

Storbunkevatnet i bakgrunnen.

 Vi følger en sti nedover mot Storbunkevatnet. Merkinga er blitt litt dårlig gjennom bjørkeskogen et par plasser, men det går greit. Vi følger vannet et stykke før vi kommer på en vei nede ved vannet. Da er det bare å følge denne til vi er nede.

Da var selve turen over. Det er litt vemodig, men vi har hatt mange flotte dager på tur og bør være fornøyd. Men vi er ikke helt ferdige enda, for den største utfordringa blir kanskje å komme seg fra sør til nord for å finne bilen.

Etter litt hjelp finner jeg ut at det skal gå en buss fra Å, og at det  akkurat skal gå å rekke denne. Det er 5 kilometer på asfalt dit, så vi legger i vei. På veien ligger det drøssevis med sau, men Ulva takler det overraskende bra.

 Jeg er spent på om jeg får ta hunden med på bussen. Jeg treffer igjen de tre sveitserne som var på statsskogkoia i Ånderdalen, de skal også på samme bussen. 

Ursula fra Sveits tok dette bildet. Ulva da!

Vi fikk være med bussen. Det ble skifte av buss et sted på veien, og så videre til Finnsnes. Det var nå 3 timer til den neste bussen skulle gå i retninga mot Gibostad. Vi gikk å surret litt i sentrum, før vi begynte å gå mot brua. Vi trasker over brua og et stykke videre. Det er blitt grått nå, og det begynner å regne kraftig. Vi finner oss en buss-skur og tar inn der mens vi venter. Føttene har ikke likt såpass mange kilometer på vei, og det er bare å få av seg fjellskoene og la de få hvile litt.

Endelig kommer bussen. Vi går av ved skiltet som sier Svartfjell. Det står 4 på det skiltet og jeg tenker at det er 4 kilometer. Det skal gå greit. Vi går og vi går..ja greit at føttene er vonde men etter en time venter jeg da virkelig at vi skal være framme. Det kan da ikke gå så tregt med oss!

 Et lite lyspunkt på veien var å få sett Breitind (tror iallefall det er den), Senjas høyeste fjell i et vakker lys. 

Klokka 22.45 er vi framme ved bilen, etter to timer. Du verden så glad jeg er for å se den.

 Å traske langs vei anser jeg som utrolig deprimerende for både føtter, hode og forsåvidt resten av kroppen. Det gjør en kun når en må. Dagens etappe ble lang, nærmere 30 kilometer så da er det ikke å vente at føttene fikk litt juling på slutten.

Og det viste seg heldigvis at jeg ikke var blitt ufattelig sein å gå. Når jeg målte viste det seg at det var 10,6 kilometer og ikke 4. Det gjorde godt for selvfølelsen:)

Det begynner å skjømmes, og jeg orker ikke å lete etter en teltplass denne kvelden. Vi kjører til Botnhamn, og rigger oss til i bilen for natta. Det fungerer helt utmerket, og vi sover godt etter en lang dag på tur.

Oppsummering av tur 01.08-07.08

Total lengde på selve ruta: ca 8 mil, i tillegg ble det et par mil på vei for å komme seg til nord. Startsted i nord er kraftstasjonen ved Lysvannet, og slutten på turen er Olaheimen i nærheten av Rødsand i sør.

Variert flott terreng. En kan gå etapper uten å møte andre.

6 overnattinger, hvor to under tak, tre i telt og ei i bil. Gode muligheter for å fiske. Utfordringa er tung sekk, men kroppen venner seg rimelig fort til vekta. Minuset er at jeg ikke hadde fungerende kamera lenger, så det ble kun mobilbilder.

Muligheter for tak over hodet: Heggedalskoia (åpen statsskog), Senjabu (dnt), hytte Ånderdalen (åpen statsskog) og gammen i Ånderdalen (åpen).

Utstyr

Bo/Sove: Helsport superlight 1-2, exped liggeunderlag+bamse og warmpiece 600 dunpose. Fungerte veldig bra.

 Hadde været vært dårlig hadde nok et større telt vært å foretrekke (hunden sover inne), eller en tarp i tillegg. Men vekta på sekken kunne nok ikke vært noe tyngre.

Fottøy: Byttet ut Varg fjellstøvlene med Salomons Quest gtx etter litt vurdering ved turens startpunkt. De holdt meg ikke tørr på føttene, men de var lette og gode.

Mat: Som alltid nok! Drytech, potetmos, tørrmelk og grøt er alltid med. En pose med energi i form av sjokolade,nøtter ol. I tillegg gikk det et brød, en pk knekkebrød, en pk smør, en tube baconost, en tube kaviar, og tørka pølsepålegg. Og luksusen bestående av 400 gram bacon var selvfølgelig med. 

En tur som virkelig kan anbefales. Selvfølgelig helst i godvær, og august kan være en god  måned siden en slipper unna en del vann  i elvene pga at snøsmeltinga forhåpentligvis er unnagjort.

Takk for turen Senja, den gjorde godt for kropp og sjel.