En sommertur, vel kanskje ikke når en bryr seg med å se på temperaturen. Tur ble det. I et fantastisk fjellområde i indre Troms. Vi startet med å sette en bil innerst ved parkeringa i Dividalen, før vi parkerte den andre ved Høgskardet hvor vi skulle begynne.
Klokka 17 var vi klar, Trine og jeg. Det er ikke mange en får med seg på sånne turer, merkelig nok! Det er jo lykken! Denne gangen fikk vi det til, og det ble AnneogTrinetur igjen.
Vi begynte friskt opp Høgskardet, men selvfølgelig sjekka vi ikke om vi fulgte merkastien, og vi endte antakelig opp på vinterruta, som både ble både lengre og tyngre. Men vi kom oss opp gjennom et mykt sugende terreng.
Når vi kom opp, fulgte vi en veldig tydelig og god sti mot Høgskarvannet, hvor vi slo leir i 21 tia. Det blåste allerede godt mens vi satte opp teltene, og det skulle bli mer.
Dunjakka og ullvottan kom på, og fisket ble absolutt prøvd. Det var såpass vind, at å kaste ble ei utfordring. Men det skulle ikke stå på at en ikke hadde prøvd.
Exped Orion teltet mitt måtte vendes 3 ganger for å få det stabilt nok. Men når vinden kommer litt fra flere kanter, kan det være ei utfordring å unngå at det klapper sammen. Det er høyt, og det ligger en god del vind i det. Til slutt før natta kom ble det lagt store steiner mot den mest vindutsatte delen. En spennende natt, men det holdt!
 |
| Bardunert for natta med Aluqs bånd! |
Neste dag blir det noen timers resultatløs fisking, før vi får pakket leiren godt utpå dagen. Vi går videre mot Sandelvvatnet, sånn rundt 4 kilometer videre.Været er bra, med noen små solgløtt innimellom.
Terrenget er rimelig kupert.
Været blir etterhvert mer grått, og det er litt lett yr i lufta. Det er ikke varmt, og ullvottan må på når en prøver å fiske.
Vi prøver det skal vi ha, men det er absolutt ikke livstegn. Vi har en del teorier hvorfor det ikke blir fisk, men vi satser på at alt har gått i stå i de noe friske sommerforholdene.
Klokka er vel rundt 19 når vi går videre. Etterhvert skal Sandelva krysses, og det blir vading. Ei med crocs, og ei med fjellstøvlan på. Litt latskap av meg ja, men tenker at det med hund er tryggere å komme seg hel over med solide fjellstøvler. Ikke så veldig våt på denne kryssinga. Det tar seg opp om ikke så lenge;)
 |
| Første kryssinga over Sandelva |
Terrenget videre er ikke lettgått, og vi har rundt ei mil å gå før vi kommer til planlagt leir i utkanten av Anjavannet. Været er det grått, litt vått fra oven i tillegg til en ganske frisk og skarp vind. Når en sper på med friske elvekryssinger får en kjørt seg litt både med tanke på kropp og hode.
 |
| Enda en:) |
 |
| Høgskarvannet i bakgrunnen |
 |
| Snart utsikt nedover dalen med Anjavannet i det fjerne |
Utfordringa blir Mattajohka. Venninna tar et lurt valg, og krysser elva ganske langt oppe, mens jeg prøver å finne en plass med litt mindre vann et par kilometer lenger ned. Jeg er nesten over, kun et par meter med sterk strøm igjen, men da nekter Aluq. Og det er bare å gå tilbake, og oppover elva igjen. Vi kommer oss over der Trine kryssa. Hunden er ikke overentusiastisk, men lykkelig er vi begge to når vi er over. Søkkvåt og full av adrenalin gjør at kulda ikke kjennes.
Vi finner en fin leirplass i 23-tida, og får opp telta rimelig kjapt. Det viser seg at teltet mitt har fått litt mer juling enn det har tålt i løpet av forrige natt, og det er blitt en sprekk i ene teltstanga. Og plutselig er den helt knekt. Jeg berges med å tre utpå et skjøtestykke.
Klesskift, en varm real og lykken er gjort. Når en i tillegg får ei flaske kokende vann i fotenden, og sover i ni strake timer er livet helt greit.
 |
| Leir i glissen bjørkeskog før Anjavannet |
Neste dag er været slett ikke værst, altså tatt i betrakning hvor mye verre det kunne vært. Den opprinnelige planen å prøve å fiske på Anjavannet, men pga sur og kald vind velger vi å passere vannet litt i høyden hvor det ikke er riktig så kupert.
 |
 |
| Endelig på sti |
Det var nok en fornuftig valg, for denne dagen skal vi gå rundt 16 kilometer. Terrenget til vi møter stien opp mot Vouma er ikke av det mest lettgåtte slaget, men når vi kommer på sti ser plutselig livet mye lysere ut. Selv himmelen blir faktisk rimelig blå, og sola kikker fram. De siste 8 kilometrene går som en drøm, og livet smiler. I tankene brenner allerede bålet. Aluq er nok like glad som oss for å slippe elvekryssing over Voumajohka, og det er så vidt jeg klarer å henge etter han over brua.
En av de fineste plassene på ruta er der vi slår leir, på elvebredden der Anjavasselva og Voumajohka møtes. Det er stilla her for første gang på turen, og sola skinner.
Stemninga er god, og teltene kommer opp. Det blir bål til ganske seint utpå. Dette er de øyeblikkene i livet at alt annet blir ubetydelig. Det er fint å oppleve det alene, men å dele det med noen som setter like stor pris på det som deg selv er utrolig fint.
 |
Neste morgen blir det et par timer ved bålet med morgenkaffen før venninna vekkes. Det er godt å sove i friluft:) Vi tar livet med ro, og koser oss ved bålet. Det er siste turdagen, og vi har bare den siste mila ned gjennom dalen igjen.
 |
| Ingen som kan slappe mer av en en malamute |
Vi er klar til å gå litt før kl 13. Været er bra, med litt solgløtt. Vi har et godt driv på stien videre. Vi følger stort sett Anjavasselva nedover, den er utrolig flott!
Det blir en liten pause halvveis, ved bålplassen rett etter brua over elva til Dividalen. Det er flott tilrettelagt her for en liten matpause. Bålplass, gapahuk og ved.
Da er det bare de siste kilometerne igjen. Klokka er vel rundt halv 4 når vi er ved parkeringa. Det er alltid litt blanda følelser ved turslutt. Litt vemodig, og litt godt. Det er sånn det skal være. Men jeg vet at jeg skal ut igjen, snart. Så da er det helt i orden.
Oppsummering: Totallengde sånn omtrentlig: 45 kilometer
Tidsbruk: Fra tirsdag ettermiddag til fredag ettermiddag. Tips: Legg gjerne inn et par dager ekstra.
Terreng: Variert, kupert, sti, elvekryssinger. Gode vanntette sko et must.
Tempratur: Tja sånn mellom 2 og 6 grader vil jeg tippe.
Klær: Ja, masse. Dun og ull er uvurderlig!
Mat: Drytech + litt skikkelig mat!
Takk til Trine og Aluq for en herlig tur i et flott område. Dere to er stort sett fornøyde på tur uansett forhold, og holder ut med meg:-) Neste tur satser vi på at det bikker over 10 varmegrader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar