Vintertur til Gappo
Noen dager av vinterferien ble tilbrakt i indre Troms. Det tar sånn omtrentlig fire timer hjemmefra før vi er parkert på Rognli i Signaldalen. Vi denne gangen er Aluq og meg. Det er kveld før vi er framme, og det er fine vinterforhold med 7-8 minus. Vi skal vente på turfølget vårt som kommer neste morgen. Slå opp telt eller bare brette ut artic beddingen i bilen? Det blir ei natt i bilen. Aluq får gått en kveldstur i området, og virker veldig fornøyd med å korre seg ved siden av matmor.
Neste morgen er det lett snydrev i lufta, og fine forhold. Jeg slår av en hyggelig prat med en av de fastboende. Han kan fortelle at hytta som ligger omtrent 4 kilometer oppigjennom er mulig å leie av kommunen. Det er kjekt hvis en ankommer Rognli sent på kvelden, og ikke vil gå de 11 kilometrene til Gappo i en etappe.
Vi pakker pulken klar, og venter på Maja og Nukka som er underveis. Nukka er ei malamutetispe som Maja passer, og det blir spennende å se hvordan Aluq reagerer på dameselskap. Det viser seg at Nukka er sånn som tispa hjemme, rimelig dominant. Aluq underkaster seg, han vet av erfaring at det er det beste når det kommer til damer!
 |
| Nukka viser hvem som er sjef! |
Vi starter å gå i 11 tia. Vi har pakket pulkene som om vi skulle være på tur leeeenge. Det viser seg at vi er like glade i mat begge to, så det skal vise seg av vi ikke blir å mangle noe i løpet av denne turen. I tillegg har vi alt tenkelig utstyr "just in case". Opp fra Rognli går det gradvis brattere og brattere oppover, og det blir svintungt. Jeg klarer ikke å få noe særlig bevegelse i pulken i de bratteste kneikene, så jeg tar av skia, og bruker kun stavene.
Trekkhundene våre trekker ikke overhodet! Jeg regnet virkelig med at siden de var to ville vi få god hjelp. Absolutt ikke.
 |
| Matpause, de verste motbakkene unnagjort! |
Vi tar kun et par korte pauser på turen, og er framme etter 5-6 timer. Det blir en del myksnø, noe som ikke virker spesielt inspirerende på hundene. Vi er veldig glade for å kunne ta inn på hundehytta på Gappo. Det er kun 11 kilometer som er tilbakelagt, men det kjennes.
På hyttetunet møter vi en som har skjønt det. Jørgen går Norge på langs. En kjempetrivelig kar. Vi trør oss bortover på besøk senere, og lager samtidig middag her siden det er litt mer romslig på denne hytta. Spennende å få høre om turen, og utveksle utstyrserfaringer.
Vi våkner neste dag til et strålende vær, sol fra blå himmel. Blikke stilla på fjellet. Kan ikke ha det stort bedre da. Vi tar livet med ro, drikker kaffe og koser oss med frokost mens vi planlegger en tur i nærområdet.
 |
| Aluq og Nukka |
 |
Et par timers skitur i et nydelig vær, før vi går tilbake til hyttene og setter oss i solveggen. Sola varmer, men det er likevel såpass kaldt at vi trekker inn på hytta ganske snart.
 |
Det blir selvfølgelig en god middag, og på kvelden må vi ut å beundre nordlyset som danser. Vakkert.
 |
| Mat er viktig på tur! |
Det blir en rolig morgenstund dagen etter, før vi så smått begynner å pakke sammen, rydde og vasker oss ut av hytta. Været er nydelig også denne dagen.
Turen mot Rognli går i et litt anna tempo enn oppover, og begge hundene vil være først. Aluq blir såpass ivrig/gal når Nukka kommer foran, at jeg faktisk må ta av skiene for å stagge han! Fine spor etter hælene på skiskoene ned bakkene et stykke.
 |
| Barras til høyre |
Ei nydelig turhelg i et flott område. Takk for turen Maja og Nukka:-)
Må avslutte med et skue du får hvis du drar på tur i dette området. Otertinden, et fantastisk vakkert fjell. Tror det holder for meg å se det på avstand, men et utrolig vakkert skaperverk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar