Den første snøen er lykke, selv om den er rimelig botnløs!
Lørdag formiddag gikk vi opp fra Tranøybotn. Litt snødrefs i lufta, og sånn rundt 0 grader omtrent. Bra med snø såpass tidlig. Jeg slo følge med Silje, Oscar, Jonathan og lille Max. Var litt vel spent om Aluq ville synes at Max var en liten lekkerbisken, men det gikk overraskende bra. Høy haleføring, og ingen tegn til å vise hvem som var størst. Gikk best når vi hadde Max og Oscar i front, da var det mye morsommere å være trekkhund.
Vi gikk vel omtrent 2,5-3 kilometer innover, før en liten snackspause. Da returnerte de andre, siden mørket ikke var så langt unna. Takk for trivelig følge:-) Aluq og jeg fortsatte videre. Målet var jo egentlig gammen, men ting går sjelden som en tenker.
Jeg måtte bare på med trugene slik at det ble bedre spor til hunden. Det gikk trått, meter for meter. Prøvde å følge ei gammel rute på gps, men det ble bare vas. Er jeg blitt bedre å navigere siden sist blogginnlegg i 2018? Nei absolutt ikke. Du verden hvor jeg kavet opp og ned i skauen. I tillegg ble det mørkt, og det lynte skikkelig. Hørte jo elva, så var jo på rett side av den da!
 |
| Tunge forhold med kløv |
Måtte fram med godbiter for å få hunden til å gå en meter videre, men etter 7 timer siden starten i Tranøybotn, og ufattelig mange lokkerunder vant Aluq. Han la seg ned, 50 kg hund. Han var absolutt ikke tenkt å gå videre, uansett om mor hadde tatt kløven og vært både innsmigrende og ganske sur og oppgitt. Han var totalt demotivert og utslitt.
 |
| Parkert Aluq |
Det var bare å innse at det ikke ble varm gamme el hytte, og klestørk. Det var en nedtur, jeg hater å ikke komme fram. Men med det begredelige blikket fra mor sin lille bebis, var det bare å begynne å trakke teltplass. Et helsport superlight 1-2 manns er ikke stort, men siden det var en del vind og snydrefs i lufta ble det kjærkommet. Søkke våt etter å ha bakset på alle fire til tider, var det deilig å få tørre klær på, og komme seg i posen. Aluq måtte vente litt, for han er jo en ganske røslig type, og med han inne i teltet var det egentlig ikke rom for å røre seg nevneverdig. Men når han først kom seg inn, var det ikke snakk om å gå ut igjen.
Jeg hadde jo begynt med lettpakking før denne turen, så hadde ikke så mye utstyr med som jeg pleier, for at kneet skulle få en snill tur. En viking600 dunpose og et dunfylt exped sørget for at natta ble helt ok, om enn ikke behagelig varm.
Pizzaen som skulle varmes over en hardt jobbende vedovn ble inntatt kald. Men vi var egentlig veldig fornøyde, og delte likt. Vannflaska hadde jeg selvfølgelig mistet en plass, så det ble en iskald cider.
 |
| Humøret blir alltid bedre med litt mat |
Det blåste en del i løpet av natta, men teltet havarerte heldigvis ikke. Vi var ganske tidlig av gårde, en pakke nøtteblanding fikk duge til frokost. Aluq var ved mye bedre mot. Men selv om det bare var en drøy kilometer til Ånderbu, tok det oss ca 1.45 time å komme oss dit. Hvilken lykke! Det ble ikke snakk om å gå til gammen under de forholdene.
Fyr i ovn, kaffe og mat. Statsskog altså! Dagen ble benyttet til minst mulig. Opphugging av tennved, lesing i hytteboka og ellers absolutt ingenting.
Jeg var helt sikker på at ingen andre orka å slite seg oppigjenna, men tror du ikke det fantes flere. Han hadde til og med baska med seg pulken. Han hadde fulgt mine spor, og jeg forsto det sånn at han syntes rutevalget var interessant;) Trivelig selskap, og masse turprat. Det er koselig det. På kvelden ble det -11 grader, stjerneklart og helt vindstilla. Så vakkert og stille.
Jeg startet på turen tilbake i 10 tia på formiddagen, og og det var riktig underholdende å se hvor jeg hadde gått. Det ble en fantastisk tur ned, vel 3 timer var jo bare kos når det var brøytet vei.
Veldig fornøyd med turen, satser på at vannet er frosset neste gang, og at det blir litt lettere forhold for å kunne bevege seg litt rundt i området.
Ånderdalen er en nydelig dal, som jeg er blitt kjempeglad i. Når en i tillegg får utfordret seg selv litt både på den ene og den andre måten på tur dit, høyner det bare turopplevelsen enda litt mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar