Tur til Steindalen, og Steindalsbreen i Troms

Tur til Steindalen, og Steindalsbreen i Troms.

Fredag den 14. oktober skal konfirmantene på leir i Storfjord i Troms, og siden jeg skal kjøre både til og fra er det greit å finne et turmål i området.Jeg skal denne gangen prøve å ha begge hundene med. To fantastiske alaska malamuter.

 Ulva er det ikke noe problem å gå med alene, så fremt vi slipper å møte på andre tisper! Hun hater dem. Tja, hun er vel ikke særlig glad i hannhunder heller når jeg tenker meg om! Ellers elsker hun folk, noe som ofte resulterer at hun helt ikke klarer å styre sitt hoppende, glade og tunge vesen. Aluq er en bare valpen enda, seks måneder. Men han er allerede stort sett like stor Ulva. Han er en rolig kar med et fantastisk gemytt. Han trekker allerede godt, og ikke alltid i samme retning som Ulva. 

Jeg har på forhånd fått leie hytta i Steinsdalen, og møter den trivelige dama som har ansvaret for utleie av hytta på parkeringsplassen. Hun både guider meg frem til parkeringsplassen, og gir meg nyttige tips om turen. Jeg setter umåtelig pris på sånne trivelige mennesker, og min erfaring er at jeg aldri har møtt folk på tur eller i forbindelse med tur som ikke er hjelpsomme og hyggelige.

Klokka er rundt halv ti på kveldinga før sekken er på ryggen, og hundene rigget klar. Det er mørkt, så det er bare å få på hodelykta og legge i vei oppover. Det går en skogsvei et stykke oppover, før veien smalner til en sti. Det blir gradvis brattere oppover, og jeg kjenner at kroppen absolutt blir varm. Det er mange lukter oppover langs stien, så jeg blir ekstra varm av å tøyle inn hundene. Det går likevel greit, og vi bruker ca en times tid før vi plutselig går oss rett på hytta i Steindalen. Det har vært en lang dag, så det kjennes veldig godt å være framme.

Jeg får tjora hundene på verandaen, og låser meg inn. Stearinlys blir tent, og det er bare å begynne å fyre. Det er ca 5 grader inne på hytta, og det er natt før hytta blir varm. Kaffen blir kokt, og det blir en pakke real til kvelds. Jeg leser i hytteboka,  og ser at det ikke er så veldig mange som har vært innom. Det kan nok være siden det er ei hytte som er låst, og som en må leie hvis en skal benytte seg av den. Siden det er en så velgått sti tror jeg likevel det er mange som går på tur i området, og kanskje spesielt videre mot breen. 

Kvelden er fin, når en ser bort i fra at Ulva maser noe hinsides. Min bortskjemte polarprinsesse klarer ikke for sitt bare liv å skjønne hvorfor hun ikke kan få lov til å komme inn i hytta sammen med matmor! Maset hennes smitter over på Aluq også, så jeg er på nippet til å slå opp teltet ute i stedet for å ligge inne. Men rundt fire på natta blir det stille..og da kan også jeg få noen timer på øyet. 

Steindalsbreen skimtes i bakgrunnen

Lørdag morgen våkner jeg til et nydelig vær. Det er kaldt og klart, og etter frokost og mange kaffekopper pakker jeg kløven til Ulva, og vi legger i vei mot Steindalsbreen. 

Aluq er klar for tur til breen

Det er en tydelig sti å følge fra hytta.  Sola skinner ikke ved hytta på grunn av fjellene rundt, men etterhvert som vi kommer litt lengre kommer sola over fjellene. Det er et nydelig landskap som åpner seg, en fantastisk  fin grønn dal. Sola varmer nå, og det er deilig å kjenne de varme solstrålene. I dette området hadde det vært perfekt å telte, men det får bli en annen gang kanskje. Elva slynger seg ned dalen, og en ser at elva har en litt spesiell farge på grunn av smeltevannet fra breen.

Det er herlig å få en sånn fantastisk dag, og bare være.

Det er veldig lettgått sti, men etterhvert ser jeg at det ser ut til å bli steinete. Jeg tenker at det antakeligvis ikke går å gå med begge hundene opp til breen. Jeg fortsetter, selv om det ser litt ulendt ut. Det viser seg at det  går det fine stier gjennom steinlandskapet, så vi fortsetter helt til vi er ved breen. 

Jeg har aldri vært så tett inntil en isbre før. Den er et flott syn.

Nysgjerrige

Jeg tar litt bilder, før jeg starter på tilbaketuren. Planen min er å gå tilbake til den flotte dalen for å ta lunsj, der hvor sola skinner. Men når jeg kommer dit, så er sola gått bak fjellene, så det er bare å fortsette videre tilbake til hytta. 

Liten pause på Aluq

Det er infotavler langs stien

Jeg møter åtte-ti andre mennesker på tur denne dagen, og en del av dem har vært oppe ved breen. Turen til breen tur retur fra hytta tar ca 3 timer. En flott lettgått tur i nydelige omgivelser. 

Det ble pannekakelunsj på de firebeinte også:-)

Når det begynner å mørkne fyrer jeg bål utenfor hytta. Det er helt stille foruten sprakinga fra bålet. Når det mørkner enda mer kommer nordlyset dansende på den stjernekledde kveldshimmelen. Fullmånen lyser opp den rimdekte bakken og de fantastiske fjellene som omkranser dalen. 

Det er ganske mange kuldegrader ute, og når bålet ebber ut trekker jeg inn på hytta. Denne kvelden blir det biff og potetmos på menyen, og kvelden tilbringes i den koselige hytta. Hundene maser noe inn i granskauen, så jeg holder meg i aktivitet kan en si. Neste gang vi drar på tur blir det på en hytte der jeg kan ta inn de bortskjemte koseklumpene mine, eller telt!

Søndag er jeg oppe tidlig, og været er flott og kaldt. Det som er lykken med å være på tur er at en kan bruke tida på akkurat det en vil. Spesielt denne turen. Vi skal hverken gå langt eller bratt. Da blir morgenstunda med kaffekoppen lang. 

Jeg begynner så smått å pakke sammen. Hytta skal rydde og vaskes, og jeg må nå å hente konfirmantene i kirka på formiddagen. Turen  ned går fint, men jeg blir faktisk litt overraska hvor bratt det faktisk er den siste kneika ned. Jeg så jo særdeles lite i mørket den kvelden jeg kom.

Dette er et flott område å ta seg en helgetur. Ikke lang distanse å gå, fra parkeringa og til hytta var det rundt 3 kilometer, og videre fra hytta og opp til breen er det 2-3 kilometer. Det gikk overraskende greit med hundene når det gjaldt selve turen. Men går man med to rimelig sterke hunder,med kraftig jaktinstinkt må en hele tiden være "på". Det krever en del, og en blir absolutt mer sliten og varm i toppen enn å gå med en. 

Etter denne turen innser jeg virkelig at Ulva er sinnsykt selskapssyk og bortskjemt:-) Men jeg ville ikke vært på tur uten hverken henne eller Aluqgutten min. Det hadde blitt utrolig stusselig uten hund med seg på tur. Men ser absolutt fordelen med ei hytte der det er lov med hund, eller teltliv.