Totalt antall sidevisninger

søndag 31. mai 2020

Dividalstur med fine folk, lite forflytning og mat 22.02-23.02.20

Vetlenesbua i februar

Vi hadde lenge snakka om å få til en Dividalstur med høy kosefaktor, og minst mulig slit. Det synes jeg vi klarte veldig bra på denne lille turen inn dalen. Bare kos, og sånne turer er også gull verdt. Gode venner og ei rolig og avslappa atmosfære er kvalitetstid.

Vi dro inn fredag. Mona, Marit og Ulva kom litt før meg inn i dalen og gikk inn til ventebua. Aluq og jeg kom litt etter. Friske lukter etter Ulva, så god fart med full pulk innover. Det ble gjensynsglede altså.

Vi hadde et håp om at Vetlenesbua kunne være ledig, og det var den.

Da var det bare å komme seg inn, og få fyrt i ovn. Skravletid over kaffe og tekoppen. 


Marit har funnet hytteboka

Kvalitetstid

Mona med et stk hund i forkant


Det er som alltid mye god mat når en ikke skal gå langt, og i tillegg har pulk med. 





Marit hadde et oppdrag, ho skulle ta med og lese et dikt fra Hans Børli. Jeg personlig er ikke så inderlig glad i dikt, men han er en som skriver fint!

Fant ikke diktet som Marit hadde med. Men dette som også var veldig fint, det er til deg Marit:)  

Vilt og vakkert: Lykke av Hans Børli

Ellers ble det litt vedsaging og hugging på oss, men det er skikkelig kosearbeid.

En speider kan håndtere saga!


Dagen etter ble det etter ei rolig morgenstund en liten skitur på 4 kilometer, i nydelig solskinn. Akkurat sånn at vi kanskje opparbeidet oss litt matlyst. Inn mot Fossbua, en liten pause og skriving i hytteboka før vi gikk tilbake.

Klar for skitur

Malamuter i rimelig driv

Kort stopp innom Fossbua

Mona med bestisan


Den andre natta tok jeg ute i telt, greit å øve litt med oppsett av siste teltinvestering til vinterbruk. Fjellheimen extreme. Som jeg er veldig fornøyd med, selv om det ikke er testet ut i noe vind å snakke om enda.


Aluq sover ute, Ulva inne 


Søndag var det tid å pakke sammen, rydde og vaske oss ut før vi tok de rundt 2 kilometrene tilbake til bilene. Ulva gjorde seg klar og hoppa inn i bilen til Mona, og ble rimelig slukøret når hun skjønte at hun måtte bak i buret på matmor sin bil. 



Ulva skal hjem! 


Takk for turen Mona og Marit. Glad for å ha sånne flotte mennesker som dere i livet mitt. Kanskje det blir en tur når skogen er blitt grønn ?

1 kommentar: