Ei uke i Børgefjell nasjonalpark 11-18.07.24

Oss to

Denne sommeren var planen å få en uke i Børgefjell. Siden jeg ferierte på Helgeland, hadde jeg heldigvis mulighet til å dra når været så bra ut. En fantastisk uke ble det. Jeg kommer helt sikkert til å legge ved altfor mye bilder, men det er vanskelig å skulle velge. Det kan jo også være greit hvis noen tenker seg til området, at de kan se litt av både terreng og ev kan ha nytte av mine erfaringer med de områdene jeg vandra i.  

 Jeg hadde med meg mat til meg og hunden for en uke++. Jeg er etter alle disse årene på tur, fremdelse like dårlig å navigere etter kart, kompass og gps! Men jeg har alltid med meg mye mat og utstyr, så hvis jeg nå skulle komme på avveier så er det egentlig ikke så nøye, for jeg klarer meg greit! Ganske så lenge. Min opprinnelige plan sprakk etter få kilometer, men det gjorde absolutt ingenting.

 Jeg valgte å bruke innfallsporten Simskardet til denne turen. Dvs jeg parkerte i Simskardet, og hadde vel egentlig tenkt å gå opp Bisseggskaret tror jeg. I min iver gikk jeg over et par broer, så på kartet og så at hvis jeg gikk rett opp krattskogen ville jeg havne i Rørskardet.

 Hvorfor ikke!

 Vi starta fra parkeringa 17.30, og var i leir 19.30. Ikke en lang marsj, men det ble en våt og tung tur opp tett skog og myrterreng. Rett over tregrensa fant vi oss en fin teltplass for natta. Mygga var meget aktiv denne litt grå og våte kvelden, men med myggmiddel, varm mat og drikke ser en fort lyst på tilværelsen igjen.

Kveld i Rørskaret

Dag 2: Nydelig vidt dalføre mellom Rundfjellet og Rørskardaksla. Det er fredag, og været letner. Vi pakker leir og går mot Øvre Rørskardvatn i 11.30 tia. Det er ca 5 km. Vi holder oss på venstre side av elva, terrenget er en blanding av lyng, myr og mange små bekker. Framme 14.30.Fisker litt, slår opp leir og så blir det en kveldstur under Rundfjellet. Vann 842, 888 og 850. Nydelig der oppe! Ingen fisk. Men får litt stekefisk ved heimvatnet.

Kveldstur, Dorrekskardet i bakgrunnen

Teltplassen ved Øvre Rørskardvatn

Rødsildre

Dag 3: Natt til lørdag skinner sola rett på teltet, vannet ligger svartstilla og storlomen høres utpå vannet. Det er ubeskrivelig flott. Klokka er syv når kaffen er på kok, det er bare å komme seg ut. Liksom syden her oppe, bare så mye bedre. Det er bare å nyte slike morgener, vi har det ikke travelt med å nå noe som helst.

Morrastund i varmen

Svarttopp

 I ellevetia er vi klare til å gå nedover mot Nedre Rørskardvann. Fisker litt, men rolig på den fronten. Går rundt vannet og opp på ryggen bak.

 Og hvilken utsikt som åpenbarer seg! Storelvdalen altså! Grønt og nydelig med elva som bukter seg nedover. Hit må jeg tilbake! Det er en skikkelig varm dag, og jeg følger ryggen mot en kjempestein som kan gi Aluq en pause fra sola. Ved steinen finner jeg spor etter mennesker. Ligger både materialer og litt etterlatenskaper her. Finner en kaffekjel som har ligget lenge uten å bli brukt, legger den under steinen sammen med lokket sitt. Kan jo være noen trenger den igjen.

Nedre Rørskardvatn

Skyggestein

På tur mot skyggesteinen

Jeg tenker at nå skal jeg bruke litt tid på kartet, og være sikker på at jeg kommer dit jeg tenker. Søre Bisseggvatnet, dit skal vi. Nå nailer jeg dette! Det viser seg at jeg lot kartet over Børgefjell Sør ligge igjen i bilen, jeg skulle jo holde meg i nord. Men det viser seg etterhvert at jeg burde hatt vett nok til å ta det med, og ikke de 200 gram med marsipan jeg heller valgte. Men den var veldig god den marsipanen.

Jeg prøver så godt jeg kan;)

Vi krysser elva, og begynner å gå oppover dalen. Det er veldig varmt, og terrenget er kupert og etterhvert bratt. Jeg vet at jeg skal passere et vann, men det vannet kommer aldri! Jeg fatter det ikke, denne gangen var jeg jo absolutt skråsikker hvor jeg skulle. Jeg finner fram kart, gps, kartet på telefonen. Det tar si tid før det demrer, joda jeg har sett feil på et fjell..Gaksfjellet er Sklettfjellet, og da er jeg altså på vei opp Dorrekskardet og ikke Kråhtjoehdurrie.

Veldig varmt!

 

Jeg vurdrerer i et lite sekund å gå tilbake litt i høyden å kommme meg inn i riktig skar. Men jeg tenker nå at hvorfor skal jeg egentlig det. Vi går videre. Terrenget blir etterhvert bedre, og fy fasan for en vakker dal. Grønt og grått med ei nydelig elv. Masse fantastiske store steiner. Utrolig nydelig. Mitt største problem er å bestemme meg for teltplass. Men jeg finner den fineste. Tenk at dette hadde jeg ikke fått opplevd hadde jeg gått riktig. Hvilken flaks;) Etter 12 km i varmen og et til tider tungt terreng, er kulpen i elva kjækommen for et bad.

Utsikt over Storelvdeltaet øverst i dalen

Foss fra Nedre Rørskardvatnet

Teltplassen i Dorrekskardet

Dorrekskardet

Jeg hører plutselig noen merkelige snøftelyder, og det kommer en diger reinflokk oppe i fjellsiden. De holder seg stort sett i høyden, så det er uproblematisk for oss. Aluq er rolig. Han er godt fortøyd om natta, enten i solide busker, eller så har jeg båndet surret rundt kroppen inne i soveposen.

 Det er kjempedeilig å få opp teltet, lagd seg mat og bare nyte kvelden. Så heldige vi er vi to. I morgen skal vi gjøre et forsøk på å gå til Jemeetje og ev runde store Kjukkelfjellet før vi går mot Søre Biseggvatnet. Ser mulig ut på kartet, og eg er jo heilt vannvittig god på å lese kart, så sannsyneligheten for at for at vi havner der er jo bare så stor altså! 

 Dag 4. Nok en fantastisk morgen. Etter ei god natts søvn våkner jeg i 07.30 tia. En liten bris i dag, men den blir bare god når vi er i gåinga. Kaffe, mat, kos og pakking av leir. 

Morgenkaffen

I 10.30 tia er vi på vei oppover den siste høyden før vi bikker over skaret. Åh for en utsikt! Bare så sykt fint! Pussig at når noe er så fint, får en lyst til å si noe stygt.. Vi går mot Jementjee, og fisker rundt uten hell. Får et par småørret i en kulp i elva som leder ned mot Kyllingen.. Fisker rundt dette også, ingenting. Må se over kanten , og der nede ligger Jengelvannene. Utrolig flott! Ser første mennesket og en hund på turen, de går der nede ved vannet.

Bikket over fra Dorrekskardet, vakkert!

Jengelen

Vi går videre og tar en matpause ved neste vann. Der er ørreten blank, fin og bitevillig. Vakkert under Storkjukkelfjellet, så grønt og frodig. Vi kurser oss videre under fjellet og ned til Lillekjukkelvannet. Wow, for et landskap, grønt og med de artige grønne kuplene i landskapet. Helt utrolig vakkert. Egentlig burde jeg kanskje gå videre, jeg blir. Satser at jeg finner veien til Biseggvannene i morgen.

Blank og flott

StorKjukkelfjellet

Fisk ble det!

Flott å gå videre mot Lillekjukkelvatnet

Ingen tvil, der nede tar vi natta!

Nydelig plass for natta

 Ved vannet er det flere folk, faktisk hele 5 telt som jeg ser. Ørreten blir stekt til middag, og den var bare utrolig god. Kaffe og smågodt til dessert. Så fornøyd, selv om det ikke blir fisk ved dette vannet. Får en vannvittig vakker kveld, himmelen er i brann. 

Middag

Så vakkert!

 Dag 5. Våkner til den første litt grå dagen på tur. Klokka er 06.30, og jeg vet at det blir ei lang vandring i dag. Jeg er effektiv med morgenrutinene, og klokken 08.30 er vi på tur. Vi holder et jevnt godt tempo, og holder litt høyde i forhold til elva i retninga mot Jabpenjavreth. Det er kupert og litt myrete å gå, men det går greit å gå når en bare leser terrenget litt mens en går.

Den grønnfargen altså!

Vi skal runde fjellet før vi kommer til Søre Biseggvatnet

En kvil ved Jabpenjaavretjh, tror jeg..

 En stor reinflokk springer rett over oss når vi runder ned mot Søre Bisseggvatnet. Det er mye vind, så det blir lite fisking. Vi tar bare litt spisepauser underveis. Terrenget endrer seg veldig, nå er det stein. Mer av den sorten blir det opp mot Nordre Bisseggvatnet. Det blir konsentrert gåing på oss to. Jeg er veldig fornøyd når vi er oppe ved vannet og kan krysse elva. Liten spisepause og noen kast med stanga før vi går videre.

Stranda i enden av Søre Biseggvatnet

Vi må stokke føttene riktig opp her

Da var vi klar for å runde Nordre Bisseggvatnet, litt mat først

 Vi holder en god høyde over vannet, og tanken var å telte i nordenden. Der går reinen, så vi fortsetter opp mot Bisseggskaret. Øverst i skaret ser jeg mot Måsskardet til høyre. Jeg har litt lyst den veien. Da blir det sånn. Litt pes ned ura fra Bisseggskaret før vi begynner stigninga opp Måsskardet. Men det går.

Nærmer oss Bisseggskardet

Ned litt i ura, og så går vi opp Måskardet til høyre

Endelig framme ved Vestre Måskardvatn. Lang etappe i dag.

 Det er deilig å komme opp. Vi finner oss en nydelig teltplass, og er fornøyd med 17 km denne dagen. Det begynner å regne litt, så er veldig kjapp med å få opp teltet. Det er deilig å komme i leir etter en lang dag. Det blir en real på matmor, og rødvinspølse og mos på Aluq. Vannet er veldig grunt, men prøver å fiske litt på kveldinga. Ingen tegn til liv, så det blir et kveldsbad i stedet.

 Dag 6: Rydda i forteltet før jeg la meg, og det var lurt for jeg fikk selskap. Det kom en god eling på natta, og da fant Aluq ut at det var lurt å trekke inn. Denne dagen var jeg forberedt på en våt dag, og pakking av leir i regnvær. Men neida. Våkna halv åtte, og det var bare så varmt og deilig. Himmelen er blå, og Aluq ligger bare å slanger seg i sola. Blanke stilla, hvilken lykke! Kaffe og nystekte pannekaker i sola.

Nydelig teltplass

Pannekakefrokost til oss 

Her snakker vi skyggestein:)

Nyter morgenkaffen

 Opprinnelig var tanken å gå ned Bisseggdalen i dag..men det går jo ikke på en sånn dag. Vi er i gang i 11 tia, går langs vannet, og leter etter et sted å krysse elva . Blir litt att og fram, det er mange småvann opp mot Austre Måskardvann. Fisker litt i småvannene, og det er fin små stekefisk. Denne gangen får de friheten. Aluq er litt sirup i dag, og han kjenner nok gårdagen i kroppen. Vi tar det rolig oppover. Når vi kommer til Austrevannet finner jeg skyggestein, mat og vann til Aluq. Så får han seg en god kvil.

Bedre badeforhold enn fiskeforhold

Litt stein i retning Austre Måskardvatn, men flott område

Austre Måskardvatn, en nydelig dag!

Bebisen trengte litt ekstra kvile i dag

 Vannet er dypt, og den tar i på første kastet. Så artig. Flott feit ørret. Må stoppe etter 4, for en trenger ikke fiske mer en det en trenger. Flott fisk.

Det her var gøy!

 Aluq er mye kvikkere etter kvilestunda, og jeg tenker vi går litt til før vi finner leirplass. Vi runder vannet og fjell 1158 mens fjellvåken kjefter litt over oss. Reinflokken springer på snyflekken i hellinga over oss, og Aluq er i storform igjen. Passerer et vann, og må prøve et kast. Der satt den, og hvilken fisk. Jeg har evig nok i sekken, så sier til den at hvis jeg får den av kroken uskadet skal han få dra avgårde. Der for min første kilosørret tilbake der den kom fra. Fornøyd både den den og jeg.

Forlater Austre Måskardvatn og går videre over høyden i retning Simskardvatnet

Så vakre

 Det begynner å bli dags for leir, og vi går ned mot Simskardvatnet. Jeg tenker at det ikke blir så fint der nede ved det store vannet, men jeg tok sånn feil. Den lille vika med ei grønn slette helt nede i vannkanten. Ei lita steinstrand med de nydeligste steinene. Det blir kokt ørret til middag, og en Troika til dessert. Lett henslengt ute i sola sammens med bestevennen.

Beveger oss ned mot Simskarvatnet

Vår teltplass for natta

Nydelig kveld

Heldige oss som får oppleve slike kvelder i Børgefjell

 En kveldstur rundt leiren, og kvelden avsluttes med te og kartkos. Jeg koser med veldig med å se på kartet. Det blir spennende å se hva morgendagen bringer. Turen i eventyrland går mot slutten. Jeg føler bare på en stor takknemmelighet for at vi har mulighet, og faktisk kan gjennomføre slike turer som dette.

Frokost, kaffe og kart

Så mange fine steiner

og disse to krokodillene traff jeg også her oppe

 Dag 7: Klokka er 8 når Aluq sier god morn. Sola skinner selv om det er litt mer skyer i dag. Veldig fin temperatur, så kaffe og havregrynsgrøten nytes ute med utsikt. Litt pakking, så er det stekt ørret til lunsj før dagens etappe. Aluq sier at han liker ikke fisk;) Matmor har selvsagt gjemt bort litt rødvinspølse og potetmos til gutten, så han slipper å spise fisk!

Neitakk!

 Vi er klar til å gå rundt Simskardvatnet 11.30. Det er litt opp og ned-terreng, men det går. Vi skrår litt opp, og da tenker jeg at det er en god ide å gå opp til vannene jeg vurderte i går, da jeg gikk mot Austre Måskardvatn. Det er en nydelig utsikt mot Kvigtind fra toppen av Måsskardfjellet. Jeg prøver å fiske litt, men uten resultat. Jaja da har jeg prøvd. Vi prøver å finne oss en grei vei nedover. Det går greit, og vi holder høyde til vi kommer i utkanten av vannet.

Fjellblomst

Noen snyflekker på tur opp mot Måskardfjellet

Utsikt mot Kvigtind, 1699.

 Turen ned Simskardet blir tung. Aluq trekker mye, og han vil nok helst bli ferdig for dagen og kvile. Det er masse stein, etterhvert en del berg..så litt myr. Opp, ned, finne traseer som er greit å følge. Deretter tett skau, usj! Det er noe jeg liker lite. Det skal sies at jeg i tillegg hadde spist for lite denne dagen, og jeg kjenner at jeg faktisk er skikkelig sur. Haha, det er jo gøy etterpå da! Jeg ser jo i ettertid at jeg nok burde holdt litt mer høyde. Jeg fant til slutt Simskardhytta, men hadde jo elva i mellom oss. Da var tålmodigheta borte, og jeg valsa over. Klokka nærmer seg 18, og det har vært en lang dag.

Klar for å begynne nedstigninga i Simskardet

Aluq trekker godt!

Møter etterhvert vegetasjonen

Litt pustepauser

Mmmmm

Hjalp på et labert blodsukkernivå;)

 Det var deilig å komme til bålplassen og få fyrt bål. Mat og kaffe var akkurat det som skulle til. Aluq har ikke mer hundemat, så han får 3 oppsparte brødskiver med leverpostei før han flater ut. Livet er igjen veldig bra. På slutten av denne dagen måtte jeg hente fram det lille ekstra. De kjentes disse 15 kilometrene denne dagen, både for den to- og firebeinte. Det er nå sånn en gang, at for å komme seg inn til disse fantastiske områdene så må man gå både opp og ned dalførene. Det er verdt det, selv om en må svette litt ekstra.

Bål, mat og kaffe!

Fin statsskoghytte, en åpen del og en utleiedel.

 Det begynner å regne litt, så jeg tar inn i den åpne delen av hytta. En mann og sønnen leier den andre delen, men de synes det er så varmt at de telter litt lenger opp. Det burde nok jeg også gjort, det er over 20 g og klamt. De tre siste rutene med sjokolade nytes i soveposen. Så er det kvelden i Simskardet, enten en får sove eller ikke.

 Dag 8: Frokost, kaffe og pakking. Trivelig prat med de to som bor på hytta. Da er det de siste 3-4 kilometrene til bilen. Det er rart at turen straks er over. Som alltid er det godt å ha klart å gjennomført en tur, mens det samtidig føles vemodig at den er over. Men jeg håper at jeg kan komme tilbake, kanskje allerede neste sommer. Høsten er nok nydelig her! 

Der var vi tilbake der vi begynte. 

Godt og vemodig samtidig. En herlig uke er over.

Der er det kartet jeg faktisk burde hatt med, men det gikk bra!

Litt bedre kjent i området nå:)

 Trenger sikkert ikke noe oppsummering av turen. Men kan si at jeg er matt av den flotte naturenopplevelsen som Børgefjell har gitt oss. Frihetsfølelsen. Mestring. Det å være så tett med Aluq, være sammen hele tiden setter jeg høyt. Det at hunden har en bra tur, er like viktig som at jeg har en bra tur. Sånn er det bare. 

 Utstyret fungerte godt på turen. Den gode gamle sekken fra Fjellreven (Kajka75) går det utrolig mye i! Godt bæresystem selv om vekta kommer opp i 25 kg. Barents Dovre superlight fungerte ypperlig, er allerede blitt superglad i dette teltet. Fortelt er luksus. Gammel dunpose, et oppblåsbart thermarest og et skumunderlag til lyngkos. Ellers hadde jeg en stor boks gass, det gikk greit. Hadde kun en brenner med, liten pocketrocket fra MSR. Jeg hadde et par batteribanker, og det holdt i massevis. Greit å kunne lade opp telefon og gps. Gps har inreachfunksjon, så det er greit når en går alene hvis noe skulle gå skeis. Crocs er bare et "must" på tur.

Hadde nok kunne klart meg med en del mindre utstyr, men for meg er det trygghet i at jeg har alt jeg trenger med i sekken. Hvis jeg ev skulle trenge det.

 Takk Børgefjell og Aluq.