Endelig fisk!

  5-8 august 2021, vandring i indre Troms

Lykken er sånne stunder i fjellet

Da ble det en ny tur på oss to.  Denne gangen skulle vi gå litt kjent, og litt ukjent! Spennende. Første etappe blir fra parkeringa innerst i Dividalen og til Havga. Jeg har kun gått til Havga vinterstid, så det er fint å få oppleve denne strekninga på sommeren også. En annen ting som er bra med den planlagte ruta er at det blir en rundtur. Og ja, denne gangen har jeg har faktisk planlagt. Men har mulighet for å endre planen etter hvert, og trenger ikke nødvendigvis å være tilbake til et bestemt tidspunkt. Det er sånn jeg helst liker det.

Da er vi klare vi to

Sekken er som alltid tung når vi skal være noen dager, men været er godt og turlysten stor så da er det bare å gå.  Første stopp blir etter sånn ca 6 kilometer,  på hyttetunet ved Dividalshyttene. Litt mat, drikke og studering av kartet  før vi går de neste 6 kilometerne mot Havga. 

Divitunet, får i oss litt mat og puster litt

Det ble ei elvekryssing over Julosjohka, men vi kom over greit. Aluq får det som regel litt for travelt når vi skal krysse, men klarte nå å stokke føttene fort nok denne gangen også.

Julosjohka, greit å forsere denne gangen

Veldig godt å komme fram til Havga, men mye mygg så det gjaldt å holde døra lukka. I den lille koia ble det veldig varmt. Luft eller mygg?  Ble en kombinasjon av begge, og søvn deretter.

Det blir fort varmt inne, altfor varmt!

Greit å ta kvelden her

Neste dag våkner vi til en nydelig dag, hvilken lykke! Nyter den flotte morgenen med frokost, og mange kopper kaffe før vi rydder og pakker. 

Lettgått og fint oppigjenna dalen

Litt kronglete å finne fram til stien som går videre fra koia, men etter å ha leta litt kommer vi oss i riktig retning. Vi går i retning Moarsejavri, i et lettgått terreng. Planen er å stoppe å fiske i småvannene vi passerer, og bare nyte dagen. Det er ikke alltid jeg klarer det, siden det er ganske deilig å være i bevegelse når kroppen fungerer.  Fisken uteblir, men masse multer fant vi. Selv Aluq måtte stoppe å beite litt.

Et av småvanna på turen 

 

"Fangsten"

Selvplukk!

Fra Havga til Moarsejavri er det 4 kilometer. Skyene har trukket seg sammen, og himmelen har mørkna når vi ankommer vannet. Aluq blir fortøyd i et tre, og jeg forsøker å fiske litt. Vinden øker på, og plutselig begynner det å buldre. Litt småskummelt, så vi springer for å finne le! Det høljer ned, men heldigvis blir det kortvarig. 

Moarsejavri, det mørkner!

Regna hardt og brutalt, men kort!

Måtte søke ly 

Det er nydelig ved vannet, og jeg tror aldri jeg har sett fisken vake så mye. Jeg fisker og fisker, og er veldig glad for at sekken er full av mat.

Vakkert

Planen er tilbringe natta i telt ved Doarrojavri, 8 km vandring videre. Jeg går videre mot Irgas, men tar av like før vannet. Det går en noe utydelig "vei" et stykke før den etterhvert forsvinner. Holder meg litt i høyden på høyre side av Doarrojohka, og krysser ikke elva før vi er like ved vannet. På turen buldrer og braker det, og himmelen er rimelig svart. Vi holder et godt tempo, og tenker at vi skal nå fram og få opp teltet før regnet kommer. Det gjorde vi ikke. Men deilig å få det opp og trekke inn, vi er rimelig våte både malamuten og meg.

Flinke Aluq

Begynner å bevege oss oppover

Flott landskap

Nærmer oss, men regnet kom først

"Få opp teltet mor"

Endelig i "hus"

Neste morgen er igjen strålende, og det er deilig etter at kvelden ble rimelig fuktig. Jeg går ned til vannet og skal gjøre meg noen kast med stanga før kaffen kokes. Jeg er iherdig skal vite! For en dag det blir. 

Så heldig å våkne til sånne morgener

Lykkelig og avslappa 

Nyter å være på tur

Fikk hilse på ei lita lapphundtispe som var på tur

Vi går videre mot Helvetjavri, og får fiska såpass at det ikke blir drytech til lunsj. Turen går videre mot Vuomajavri, en tur på sånn omkring 10 kilometer fra Doarrojavri. Et utrolig flott landskap å gå i, jeg er altså så fornøyd. Har fått booka hundebua på Vuomatunet, så natten blir der. Litt usikker på hvilken side av vannet vi skal gå på, men krysser i utløpet av Vuomajohka og treffer stien på høyreside av vannet etterhvert.

For en dag!

Det ble mat til oss begge

Ser ned mot Vuomajavri, med Anjavannet bak

Tung bør, varme og mygg

Nærmer oss, men drygt stykke igjen

Mygga og knotten aktive denne turen, men det gikk overraskende greit med litt zyrtec og myggmiddel.

Det ble en nydelig kveld på Vuoma, et stykke fjellområde som er utrolig vakkert.

Vannhenting, nydelig kveld

Morgenstund

Neste dag ble det pakking, og retur rundt Blåfjellet. Greit å gå, men begynner å bli litt overvokst av kratt langs stien. Blir ikke så mange stopp på den ca 19 km turen fra Vuoma til parkeringa i Dividalen. Det blir kun fylle på litt nødvendig energi for å kunne holde et greit tempo. Kjennes veldig godt å komme til bilen etter ei sånn vandring. Kroppen er sliten, men en er  jo fylt av en sånn innmari sterk følelse av lykke.

Litt skygge i krattet

Mot Anjavannet

Klar for siste etappe i upåklagelig vær

Liten pust på Blåfjellstien

Vuomajohka

Nærmer oss siste brua

Det ble noen fantastiske dager på tur. Skikkelig villmarksfølelse, og nesten ikke et menneske å se. Når en går i disse fjellområdene, er alt  så  åpent og svært. En får virkelig puste. 

Den totale lengden på turen ble sånn omtrentlig 5-6 mil. Det var helt innafor, og vi fikk tid til mer enn bare å gå. Men selvfølgelig kunne en gjerne vært et par dager til. Men det kan en jo alltid.

Jan Erik (tursiden.net) hjalp meg i forkant av turen med ruteplanlegging, og kom med gode tips. Tusen takk:-) 

Takk for turen Aluq, bebisen min,  du er unik på alle tenkelige og utenkelige måter. På denne turen bar du kløv, og jobba godt. Å førr et herlig selskap du er på tur.